Fredriks blogg

Advarsel: Disse innleggene er basert på notater jeg har gjort under konferansen. Det er umulig for en person å få med seg alt og å sikre seg at alt er riktig. Det er derfor fullt mulig at det sniker seg inn feil, og før du anklager foredragsholderen bør man sjekke opp i at dette ikke er noe jeg har misforstått. Samtidig er det så mye lærerikt og interessant som presenteres på konferansen at jeg synes det ville vært for galt å ikke skulle dele det med andre. Rettinger mottas med takk.

I siste del av dag 5, fredag 17.mars 2017 var det først et lengre tema om profesjon kontra ledelse (bør lederen har faglig kompetanse?) og så et innlegg fra direktøren i Statens Helsetilsyn og forholdet mellom legen og staten. Les videre →

Jeg ble sittende og se på Skavlan i kveld hvor legen Anita Kåss deltok og fortalte om medisinen hun hadde funnet ut hadde effekt mot leddgikt. Norsk presse har riktignok fokusert på hvor mye hun og Betanien kan tjene på dette (vg.no, forskning.no), mens kanskje det viktigste er betydningen det kan få for pasienter som lider av leddgikt.

Det finnes allerede i dag en god del medisiner som er effektive mot leddgikt. Særlig medisiner som består av antistoffer som binder seg til signalmolekyler som er med og hemmer ulike deler av immunforsvaret (f.eks. TNFα-hemmere), men disse er dyre både pga lisensrettigheter, men også pga produksjonskostnader. Det som er spennende her er at hun har brukt et medikament som allerede finnes på markedet, cetrorelix. Dette selges under navnet Cetrotide, og det er godkjent som bruk for å hindre for tidlig eggløsning for pasienter som får hormonbehandling for å hente ut egg til kunstig befruktning. Dette er et medikament som blokkerer for gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH).

Artikkelen hun publiserte kom for halvannet år siden, så egentlig burde dette vært gammelt nytt. Jeg ser at både forskning.no og vg.no skriver at hun Les videre →

Jeg sitter nok i glasshus når jeg skriver om hvor viktig det er med dagslys. Ikke på den måten at jeg får mye dagslys, men fordi jeg får så lite av det selv. Særlig desember og januar er ofte slik at det er mørkt når jeg går på jobb og det er mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. Korte glimt av dagslys mens jeg går mellom byggene på sykehuset og litt gjennom vinduet er stort sett det jeg får. Det var enda verre for en god del år tilbake når jeg som turnuslege satt og vurderte tilheling av ulike bruddskader på kontrollpoliklinikken på sykehuset. Da hadde man et kontor som lå mellom to korridorer, og følgelig ingen vinduer.

Når man planlegger store sykehusbygg er det vanlig å legge inn lysbinger. Jeg vet ikke om det er det rette ordet (jeg er ingen arkitekt), men Les videre →