Jeg sitter nok i glasshus når jeg skriver om hvor viktig det er med dagslys. Ikke på den måten at jeg får mye dagslys, men fordi jeg får så lite av det selv. Særlig desember og januar er ofte slik at det er mørkt når jeg går på jobb og det er mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. Korte glimt av dagslys mens jeg går mellom byggene på sykehuset og litt gjennom vinduet er stort sett det jeg får. Det var enda verre for en god del år tilbake når jeg som turnuslege satt og vurderte tilheling av ulike bruddskader på kontrollpoliklinikken på sykehuset. Da hadde man et kontor som lå mellom to korridorer, og følgelig ingen vinduer.
Når man planlegger store sykehusbygg er det vanlig å legge inn lysbinger. Jeg vet ikke om det er det rette ordet (jeg er ingen arkitekt), men (mer…)