Dagslys stadig like viktig

Jeg sitter nok i glasshus når jeg skriver om hvor viktig det er med dagslys. Ikke på den måten at jeg får mye dagslys, men fordi jeg får så lite av det selv. Særlig desember og januar er ofte slik at det er mørkt når jeg går på jobb og det er mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. Korte glimt av dagslys mens jeg går mellom byggene på sykehuset og litt gjennom vinduet er stort sett det jeg får. Det var enda verre for en god del år tilbake når jeg som turnuslege satt og vurderte tilheling av ulike bruddskader på kontrollpoliklinikken på sykehuset. Da hadde man et kontor som lå mellom to korridorer, og følgelig ingen vinduer.

Når man planlegger store sykehusbygg er det vanlig å legge inn lysbinger. Jeg vet ikke om det er det rette ordet (jeg er ingen arkitekt), men lyssjakter og atrier er andre ord på ting som har samme formålet; nemlig å gi flest mulig arbeidstagere (og pasienter, elever på skoler etc) tilgang på dagslys og likevel ende opp med et kompakt bygg. Bruk av kors +, doble kors ++ eller kryss # har vært vanlig.

Illustrasjon på hvordan det bygges for at flest mulig skal få tilgang til dagslys.

Illustrasjon på hvordan det gjerne bygges for at flest mulig skal få tilgang til dagslys.

En slik sentral åpning i bygget har man hatt både på Haukeland sykehus og Sørlandet Sykehus Kristiansand. Jeg har dessverre begge steder vært vitne til ombygging som har tatt daglys. Da man tidligere kom inn hovedinngangen på sykehuset i Kristiansand kom man til en kafeteria som var opplyst ovenfra. Dessverre har operasjonsavdelingen i 2.etasje krevd utvidelse, og da har man bygget over kafeteriaen slik at kafeteriaen har blitt et langt mer dunkelt sted. Her sitter gjerne pasienter med familie eller venter på en samledrosje hjem etter endt behandling. Jeg ser at sykehusøkonomien gjerne tvinger frem en slik løsning, men at det knapt var noen protester mht at dagslyset forsvant synes jeg er merkelig.

For et par år siden ble det publisert en artikkel (Boubekri et al 2014) som så på effekten på helse og søvn ift mengden dagslys man ble eksponert for. Man brukte ansatte på universitetet og sammenlignet arbeidstagere med tilgang til dagslys og dem uten. Resultatene ble målt både med måleskjema (velvære via Short Form-36 og søvnkavalitet via Pittsburgh Sleep Quality Index) og for en mindre gruppe også ved hjelp av en aktigraf som måler aktivitet (inkl. søvnperioder) og lys.

Resultatet viste at det var klar forskjell på lyseksponering mellom de to gruppene (noe man hadde forsøkt å velge dem ut for). På det ene selvrappoteringsskjemaet SF-36 scorte gruppen med lite daglsys verre på “role limitations” (f.eks. at helsen går utover tid på å være sosial, hobbier, husarbeid, ærend) grunnet fysiske problemer og redusert vitalitet. I tillegg viste aktigrafen (aktivitetsmåleren) at de med vinduer var fire ganger så aktive i arbeidstiden enn dem uten vinduer (dog ikke signifikant i studien).

De uten vinduer scorte for dårligere søvnkvalitet på selvrapportering, særlig gjorde søvnforstyrrelser seg gjeldende her. Aktigrafene viste at de med vinduer i snitt sov 46 minutter lenger ila arbeidsuken enn de uten.

Når man leser slike artikler skal man ha i bakhodet at det er noen svakheter ved dem. Bl.a. var det en liten populasjon som deltok (49 totalt hvorav 27 uten vinduer og 22 med mye dagslys; 21 med aktigraf hvorav 10 uten vinduer og 11 med vinduer). Gruppene er også vurdert til å være like mht alder, rase, arbeidserfaring, kjønn, daglig utendørsaktivitet, matinntak før man legger seg. Det kan likevel være forskjeller som ikke er kontrollert for, f.eks. kan man tenke seg at de med vindu har en såpass mye bedre jobb eller utdannelse at de stort sett har det bedre. En bedre studie ville krevd bl.a. at man hadde mulighet til å gjøre intervensjoner (dekke til vinduer for dem med dagslys, og omplassere dem uten dagslys), men det ville også blitt en dyrere studie. Jeg tror til tross for dette at studien er valid nok da resultatene også er forenlig med annen kunnskap vi har om dagslysets betydning.

Resultatene fra studien viser helt klart at tilgang til dagslys ila arbeidsdagen er svært viktig, både for å fungere på jobb og for arbeidstagerens helse. Innenfor arbeidshelse burde dette helt klart vært et område man fokuserte på.

Hva gjør man så når det ikke er mulig å ha dagslys på arbeidsplassen? Kunstig lys kan være løsningen. I en artikkel (Vetter et al 2011) et skandinavisk tidsskrift for arbeidshelse undersøkte man effekten av å endre lystemperaturen fra 4000 K (Kelvin) til 8000 K. Høyere fargetemperatur gir et skift mot blåre lys (LCD-skjermer som er kjent for blått lys ligger gjerne rundt 6500-9500 K), som jo er gunstig for søvnregulering. Igjen var dette en liten studie (27 deltagere per gruppe), og man skal også være obs på sponsing da det foregikk hos OSRAM. En av gruppene fikk endret lystemperaturen, mens de andre fortsatte som før. Søvnlogger og aktimetri ble målt. Uten at jeg går inn på detaljene her (les gjerne selv), viste det kunstige lyset å ha stor effekt på deltagerne ila de fem ukene studien varte.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.