Innlegg som i hovedsak handler om psykiatri
Så er vi her igjen, på traumekonferansen i Kristiansand hvor man forsøker å samle traume/dissosiasjons-feltet med psykosefeltet for å lære av hverandre – dog er det med årene blitt mer vanlig å tenke at jobber du med det ene feltet så må du likevel kunne mye om det andre. Traumebehandling ved psykoselidelser var et tema som ble tatt opp her, og sammenheng mellom traumer og psykose var sentralt på konferansen.
Hei, og god påske! Noen savner kanskje notater fra de siste to dagene på psykiatriveka, men det blir ofte slik at når jeg kommer hjem fra konferanse er det vanskelig å prioritere å skrive, og dess lenger tid det går fra konferansen har vært, dess mer arbeid blir det å få noe ned på papiret. Og det blir mindre lystbetont. Da er det bedre å begynne på noe nytt jeg har lyst til å skrive om.
Jeg har lenge tenkt at jeg burde få tid til å sette meg ned og lese meg opp på ADHD-medikamenter og psykoserisiko. Dette er en tilbakevennende problemstilling i min hverdag, både i poliklinikk og på psykoseteam, og det er oppe til drøfting i legemøter. Vi har lært at ADHD-medisiner (sentralstimulerende) gir økt risiko for psykose og derfor helst bør unngås ved samtidig psykoselidelse, samtidig som vi ser kollegaer som gjerne har satt pasienter på både antipsykotika og sentralstimulerende samtidig, da de tenker at man ikke bør underbehandle en samtidig ADHD-lidelse.
(mer…)
Dag 3 av psykiatriveka 2026 startet med fokus på det eksistensielle perspektivet i psykiatrien med to innlegg og en kort panelsamtale. Npf har hatt en arbeidsgruppe med dette, og to av medlemmende hadde hver sin korte presentasjon. Først ut av disse var overlege og styremedlem i Npf Shahram Shaygani. Npf har definert psykiatrien som et bio-psyko-sosialt-eksistensielt felt, og de hadde fått et mandat til en arbeidsgruppe for å se på eksistensialisme i klinisk praksis. Noe av bakgrunnen for dette var at eksistensielt fokuserte samtaler har dokumentert effekt ved enkelte psykiske plager, samtidig som pasienter opplever gjerne at det håndteres dårlig, mens helsepersonell gjerne kjenner på manglende kompetanse og trygghet.
(mer…)
Dag 2 ble åpnet med en vitenskapelig sesjon ledet av Jan Ivar Røssberg og Katrine Kveli Fjukstad med 15 minutter hver til fire av i alt 12 vitenskapelige sesjoner man kunne få med seg i dag (de siste 8 kom i en parallellsesjon).
(mer…)(Som tidligere advarer jeg om at jeg kan ha misoppfattet og finne på å feilsitere folk på konferansen. Jeg er ikke journalist, men skriver dette innlegget som ordinær deltager på konferansen.)
Så er vi i gang igjen med veka, en hel uke med faglig påfyll og oppdatering. Jeg tror ikke jeg har vært på psykiatriveka siden 2017, i hvert fall da jeg skrev fra veka sist. Det har vært travelt på jobb og travelt privat, og jeg har ikke fått prioritert veka. Nå er vi tilbake igjen på Radisson Blue Scandinavia i Oslo, samme sted som jeg var på psykiatriveka første gang i enten 2012 eller 2013. Det var før jeg begynte å skrive fra konferanser på bloggen.
Hvis dere ser litt bakover i bloggen, så er det flere konferanser hvor jeg gjerne ikke har fått skrevet fra alle dagene, da det etter hvert ble litt mange detaljer fra innleggene og jeg brukte så lang tid på å skrive i ettertid at jeg ga opp å å fullføre. Så denne gangen har jeg tenkt å gå tilbake til røttene, dvs. Affektiv nevrovitenskap-konferansen og den første traumekonferansen i 2015, hvor jeg bare tok notater uten å tenke på bloggen, men valgte etterpå å legge dem ut for å dele dem. Så ikke regn med å få like mange detaljer som vanlig. Kanskje er det like greit. Det skal være en fordel å faktisk delta på konferansen også. Psykiatriveka er en god anledning til å treffe andre psykiatere i Norge, og jeg har valgt å prioritere å få vært litt sosial også. Så for å si det på nynorsk – without further ado – her er rapporten fra dag 1 på psykiatriveka 2026!
(mer…)
Etter noen års pause forsøker jeg meg igjen på å skrive litt fra konferanser jeg deltar på. Vi har vært så heldig at ISPS-konferansen foregår her i Kristiansand hvor jeg bor og jobber. Jeg har byttet litt arbeidsplass internt de siste årene, og er nå på et relativt nyoppstartet TIPS-team her i Kristiansand. Konferansen ble åpnet av min teamleder i TIPS Cecilie Brøvig som er leder for ISPS Norge og Evy-Ann Øglend som er styremedlem i ISPS Norge.
Broer er ikke bare noe av stål, men noe som binder folk sammen. Håp, forbindelse, menneskelighet. Det kan være broer mellom mennesker, og broer mellom behandlingsnivåer. Overganger i helsevesenet kan være skjøre og folk kan havne mellom flere stoler. Det er et håp om denne konferansen kan hjelpe oss til å bygge nye broer.
Øglend snakket om sin rolle som pårørende og hvordan pårørende kan hjelpe til. Hvorvidt pårørende blir involvert er veldig personavhengig, og man merker gjerne at det blir mindre av det med økende alder hos den det gjelder. Pårørende er viktig ressurs. Hun tok også opp at det er er essensielt å få folk tilbake/ut i skole og i jobb.
(mer…)
Endelig ble det tid for den fjerde traumekonferansen som ble holdt annenhvert år i 2015, 2017 og 2019 før covid kom. (Du finner innleggene mine fra alle tre tidligere konferanser her.) Dette har jeg sett frem til. Jeg er sikker på at disse konferansene har vært med på å forme meg som psykiater i et langt mer nyansert bilde av psykoser og traumer, lærdom som jeg har tatt med meg i møte med pasienter i jobben min. Så å få lov til å delta på en ny konferanse over samme lest som prøver å bygge bro mellom traume-dissosiasjons-feltet og psykosefeltet er noe jeg har sett veldig frem til. (Igjen tar jeg et forbehold om at dette er mine notater som en menig konferansedeltager, og det kan være mange feil i det som blir referert til her. Det er også en del kommentarer fra meg som sniker seg inn her, min forståelse mm. uten at skillet alltid kommer klart frem – dog er ikke dette noe vitenskapelig arbeid på noen måte, så jeg risikerer ikke å miste en statsrådpost.)
(mer…)Da er det tid for konferansen igjen, fire år siden sist for min del. Forrige gang var Schizofrenidagene i 2019, like før corona-pandemien brøt ut. Jeg har som tidligere tatt en del notater som jeg velger å bearbeide litt og legge ut her på bloggen. Skulle jeg ha misforstått noe av det jeg har hørt og du ser noen feil her, så gi gjerne en tilbakemelding. Som før tar jeg forbehold om at jeg nettopp kan ha misforstått ting, puttet inn feil sitering/referanse o.l., men bedre får jeg ikke til uten å bruke altfor mye tid til dette. Da dette nettopp tar litt tid tror jeg ikke det blir like grundige oppsummeringer for de kommende dagene.
(mer…)
Allan Abbass er psykiater og professor ved Dalhousie University i Canada. Han har spesialisert seg og forsket på bruk av intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP), særlig på medisinsk uforklarlige symptomer. Han skulle i dag snakke om sin forståelse av bakgrunnen for psykosomatiske symptomer.
(mer…)
Den andre dagen av fagkonferansen ble åpnet av journalist og musiker Kristine Hovda (hun har også utgitt en selvbiografisk bok i år om sitt forhold til troen sin). Hun åpnet med sangen «Find me in the morning» (spotify, youtube).
Deretter ble vi ønsket velkommen til en ny konferansedag av Terese Grøm, generalsekretær i LEVE (Landforeningen for etterlatte ved selvmord). Hun tok opp at det er viktig å spre informasjon om LEVE. Vi må stå sammen for å gjøre en bedre jobb, og gjøre det bedre for oss alle.