Jeg heter Fredrik Garmannslund. Jeg har etablert meg i Kristiansand hvor jeg jobber som lege/psykiater på sykehuset. Opprinnelig fra Sotra utenfor Bergen.
-
Siste innlegg
- Traumekonferansen 2024 – Dag 1, del 1 – 12.06.24
- Schizofrenidagene 2023 – Spesialseminar 2
- Schizofrenidagene 2019 – torsdag 07.november – del 2
- Schizofrenidagene 2019 – torsdag 07.november – del 1
- Schizofrenidagene 2019 – onsdag 06.november – del 2
- Schizofrenidagene 2019 – onsdag 06.november – del 1
- Traumekonferansen 2019 – Dag 3 – Fredag 24.mai – Del 1
- Traumekonferansen 2019 – Dag 2 – del 2 – Torsdag 23.mai
- Traumekonferansen 2019 – Dag 2 – del 1 – Torsdag 23.mai
- Traumekonferansen 2019 – Dag 1 del 2 – Onsdag 22.mai
Siste kommentarer
- Jan Olav Johannessen til Schizofrenidagene 2019 – onsdag 06.november – del 1
- Bodil m Haugland Ruud til Traumekonferansen 2019 – Dag 1 del 1 – Onsdag 22.mai
- Jóhann til Blått lys, melatonin og oransje briller
- Walter Keim til Hvor lenge skal man stå på antipsykotika?
- wkeim til Hvor lenge skal man stå på antipsykotika?
Kategorier
Meta
Hei Fredrik! Blei så glad då eg fann din blogg, særleg om Daniel Siegel, for eg har dei fleste bøkene hans, og hadde hatt sååå lyst til å reisa til Stavanger, sjøl om eg er pensjonist og ikkje har nokon jobb å bruka kunnskapen i. Var du på spesialseminaret hans? Fins det opptak av det som er tilgjengelege for andre?
Neste torsdag skal eg og ei venninne starta eit 21-timars opplegg med unge asylsøkjarar, så eg tenkjer eg får bruk for alt eg kan der.
I 2006 var eg med og stifta IVK Norge. Me jobbar mykje med følelsar, og endå meir med behov. Marshall B Rosenberg fann at følelsane er signal på om behov er møtt eller ikkje. Det visar erfaringar igjen og igjen. Så kan tankar styra oss, og fjerna oss både frå følelsar og behov.
Vi ser behova som motoren i livet. Derfor undrar det meg at dei får så lite fokus i psykiatrien og i skulen og i samfunnet forøvrig. Vi snakkar og om andelege behov, som kreativitet, det å bidra til livet og å sørgja og feira m.m. Eg er lærar med vidareutdanning i psykisk helsearbeid, kunstterapi og coaching. Ingen stader har eg erfart så presis forståing av livet som gjennom den tradisjonen Marshall Rosenberg har gitt oss. (www.cnvc.org) Dan Siegel m.fl. gi verdifull bekreftelse på og utdjuping av denne kunnskapen i måten han snakkar om hjerne, sinn og relasjonar på.
No om dagen går snakket om mobbing igjen heitt. Eg ser ingen konstruktive tiltak i horisonten. Frå Røe Isaksen høyrer eg om tiltak når skaden har skjedd; reparasjon og straff mot skular. Eg tenkjer at vi treng meir kunnskap om følelsar og behov, og ferdigheiter i å uttrykkja oss ærleg og empatisk under ansvar.
Under Arendalsuka har eg kasta meg over både Støre, Solberg, Røe Isaksen m.fl., for eg tenkjer at Ikkevoldskommunikasjon kunne vera det mest effektive tiltaket – både mot mobbing og psykiske vanskar, samtidig som det byggjer resilience. Metoden er enkel og presis, men ikkje lett.
Til slut : Igjen takk for interessante innlegg. Og: Har du forslag til korleis vi kan få psykisk helse inn i skular og barnehagar? Mange etterlyser det i vår tid.
Beste helsing
Marie Rørvik
Arendal
Hei! Takk for at du tok deg tid til å legge inn en kommentar. Som du sikkert skjønner fra hvor lang tid det tok meg å svare, så er ikke dette en altfor aktiv blogg. Jeg skriver stort sett når jeg er på seminar og ellers en sjelden gang når ånden tar meg, og legger samtidig en lenke ut på facebook. I en travel hverdag er det ikke så ofte jeg får tid til å skrive (eller som Ingvard Wilhelmsen ville sagt det, det er ikke ofte det når langt nok opp på prioriteringslisten).
Jeg fikk ikke gått på spesialseminaret til Siegel da jeg kom dagen etter. Jeg var litt sent ute, og det angrer jeg på nå. Det ligger nok ingen filmer direkte fra da han var i Stavanger, men på YouTube ligger det flere filmer med ham, f.eks. en TedX-talk. Du kan også bare søke på navnet hans på youtube.
En kollega av meg som jobber med affektbevissthet snakker mye om grunnleggende behov som å bli møtt av andre, bli forstått etc. Jeg tror man kan gjøre mye i skolevesenet om man ble flinkere til å oppdage dette. Særlig ifbm mobbing er det aktuelt, men også dem som kanskje ikke direkte mobbes, men “bare” er ensomme, de som står utenfor. Hvordan vi skal få mer av dette inn i skoler og barnehager har jeg ikke noe godt svar på, det finnes andre som har mer kjennskap til det enn meg. Men dess flere pedagoger som er godt skolert om psykisk helse, dess lettere er det å fange opp udekkede behov.
Mvh Fredrik Garmannslund
Kristiansand