Kategoriarkiv: Ukategorisert

Det er nå en stund siden sist jeg skrev på bloggen. Det var under traumekonferansen i Kristiansand i mai. Dessverre fikk jeg ikke tid til å skrive om den tredje og siste dagen der, som var den “norske” dagen (de … Les videre →

Barndomstraumer og psykose: Evidens og mekanismer Første foreleser i dag var den italienske psykologen Filippo Varese. Han tok doktorgraden sin ved Universitet i Wales, og jobber nå ved Universitetet i Manchester. Siden i fjor har han vært leder for “the … Les videre →

Timing av intervensjoner i traumebehandling ved bruk av SEL-modellen for psykose Etter lunsj skulle Pamela Fuller fortelle om SEL-modellen sin (Survival-Existing-Living). Hun har en PhD fra Universitetet i Florida og er i dag tilknyttet University of Utah School of Medicine … Les videre →

Det har vært stille på bloggen et års tid nå. Jeg har ikke vært på noen konferanse siden mars i fjor, og holder på med videreutdanning i psykoterapi ved psykoser (UPP) arrangert av SEPREP. Det tar sin tid, og sammen … Les videre →

Samfunnets forventninger til psykiatrien Etter lunsj var det Randi Rosenqvist sin tur til å tale. Jeg har fått gleden av å høre henne mange ganger tidligere, og vi deler også en felles vrangforestilling. Der Gro var landsmoderen kan man nesten … Les videre →

(Referat fra dag 2 kommer senere, men velger å legge ut fra dag 3 først mens jeg har det ferskt i minnet.) Siste dagen var det forelesninger på norsk, og det var et bra program i dag også. Det var … Les videre →

Advarsel: Disse innleggene er basert på notater jeg har gjort under konferansen. Det er umulig for en person å få med seg alt og å sikre seg at alt er riktig. Det er derfor fullt mulig at det sniker seg … Les videre →

Jeg ble sittende og se på Skavlan i kveld hvor legen Anita Kåss deltok og fortalte om medisinen hun hadde funnet ut hadde effekt mot leddgikt. Norsk presse har riktignok fokusert på hvor mye hun og Betanien kan tjene på … Les videre →

Jeg sitter nok i glasshus når jeg skriver om hvor viktig det er med dagslys. Ikke på den måten at jeg får mye dagslys, men fordi jeg får så lite av det selv. Særlig desember og januar er ofte slik … Les videre →