Ny sci-fi-bok: Wool av Hugh Howey

Wool Omnibus Edition (Wool, #1-5)Wool Omnibus Edition skrevet av Hugh Howey

Min vurdering: 4 av 5 stjerner

Dette er en post-apokalypse sci-fi hvor menneskeheten overlever i en gigantisk silo som fungerer som et helt samfunn. Med nærmere 150 etasjer og hvor det tar ti minutter å gå NED en etasje er dette en enorm konstruksjon. Imidlertid har det vært flere opprør mot styret gjennom årene, men nå er det lenge siden sist. Det er imidlertidig helt forbudt å snakke om verden utenfor og dem som gjør det blir selv sendt ut til den sikre død. At boken tar opp deler av hvordan alt dette ble til inkludert tabuet om å snakke om verden utenfor er ikke å røpe for mye.

Dette begynte som en ca. 45 siders historie som senere ble til flere bøker som stadig ble lengre. Samlingen med bok 1-5 tilsvarer omtrent en vanlig bok (skjønt de kan jo være så mangt). Forfatteren valgte å utgi den selv på Amazon hvor den er lett tilgjengelig og billig for nedlasting til Kindle lesebrett eller PC (jeg skriver ikke “og Mac” ettersom det også er en PC, og ja, man kan også lese på iPhone/android, iPad/samsung galaxy tab).

Slike sci-fi-historier skrives det tretten av dusinet og det er mye søppel blant alt som utgis (ikke minst via selvpublisering), men dette er et av unntakene. Han har en grei og lettlest skrivestil, forteller ting stort sett fra tredjepersonsperspektiv og han er heller ikke overdrevent teknofil (noe som ofte ødelegger for sci-fi). Samtidig henger det meste av teknologien på greip såvidt u.t. kan se. Eneste unntaket der er et dypdykk i vann hvor alle som kan litt om dykking vet at man ville blitt knust av vanntrykket hvis man synker særlig dypt (og fort). Koherens er viktig, i det minste at det har en viss indre logikk, og det finnes her. Han har derimot fokus på samfunnsstruktur som er noe av det jeg setter pris på i sci-fi; muligheten til å utforske hvordan samfunn kan organiseres og hvordan folk reagerer på det.

Alt i alt var jeg godt fornøyd med denne. Selvsagt ikke Isaac Asimov, men den kommer nok til å bli kjent etterhvert. Fox skal ha kjøpt filmrettighetene. Får bare ikke de ødelegger nok en god bok(serie).

Boken kan kjøpes på amazon.com her

Publisert i Ukategorisert | Merket med | Skriv en kommentar

Søndagshandel i Østerrike

Med en søndagsåpen Joker-butikk like i nærheten har jeg blitt vant med at butikken alltid er åpen, men det har ikke alltid vært slik. Mange husker nok diskusjonen rundt Brustad-bua. Poenget var at butikker på under 100 kvadratmeter skulle få lov til å ha oppe på søndagene. Resultatet er blitt mange trange butikker med mye besøk på søndagene. Alt for å gjøre søndagene litt anderledes enn resten av uken hvor man kan gå i ellers så romslige butikker. En annen forskjell er at det ikke lov å kjøpe alkohol på søndag.

Andre land har valgt seg andre løsninger for å gjøre handleopplevelsen på søndager litt annerledes. I sommer var vi i Østerrike med en liten gutt. Tom for bleier midt i Wien en søndags ettermiddag startet jakten. Det var ingen kiosker som solgte bleier. Vi fikk et tips om en søndagsåpen butikk som bare var en liten t-banetur unna. “Yes”, tenkte vi. Endelig en butikk hvor vi kan få kjøpt bleier.

Butikken var stappfull som de fleste Rimi- eller Joker-butikker er i Norge en søndags ettermiddag. I køen stod folk med både melk, brød, grønnsaker og alkohol (inkl. sprit). Men bleiene, hvor var de? Her fant vi dem:

Ja nettopp. Bleiene var alle bak lås og slå. Sammen med vaskemidler og andre husholdningsprodukter. Alt dette for å holde hviledagen hellig. Det var vel meningen at vi skulle heller bare kjøpe oss en flaske sprit og så drikke oss gjennom søndagen. Tydeligvis har de sin egen Brustad-lov om akkurat dette:

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

FpU og moské i posebyen

For noen dager siden hadde to representanter for FpU lokalt i Agder innlegg i Fædrelandsvennen hvor de gikk ut mot forsøket på å få endret bruken av en bygning til kombinert moské og aktivitetshus for muslimer. Det som er litt trist er at de velger å argumentere med synsing og inntrykk fremfor reelle argumenter. De setter faktisk sine egne fordommer frem som argument i de det er etter deres “oppfatning” at muslimer [ja, de omtaler dem som en homogen gruppe] ikke er interessert i integrering. Tenk om vi alle skulle være likefrem med våre oppfatninger. Jeg kunne for eksempel være av den oppfatning av at Fremskrittspartiets Ungdom er en gjeng med rasister og ellers ungdom som bare er med da det gir makt og tilgang på gratis alkohol, men i motsetning til FpU går jeg ikke ut med mine oppfatninger på den måten. Jeg er klar over at vi ofte baserer oss på oppfatninger i politikken, men så åpenbare fordommer uten noen videre argumentasjon blir for tynt.

Jeg kan forstå motargumenter som ville vært de samme dersom det var en kristen forening eller – Gud forby – Human-Etisk forbund som ville etablere seg der. Det da være parkering etc. Det er likevel vanskelig å vite om disse motargumentene hadde kommet like raskt frem dersom det var disse som etablerte seg i Posebyen.

Jeg ser på det som et positivt tiltak at det etableres et miljø for unge muslimer i Kristiansand og omegn. Det er ikke noen motsetning mot et eget miljø og øvrig integrering. Skal man finne seg en plass i et samfunn er det en god hjelp å ha en solid identitet å bygge dette på.

Dessverre tror jeg FpU går i den fellen som skaper de fleste fordommer, nemlig at man hører om fundamentalistiske imamer som leder moskéer i media, uten at man samtidig hører om alle de moderate imamene i resten av landets moskéer. Da får man fort en oppfatning om at dette er farlig. Om de kanskje ble kjent med noen muslimer kunne de få et mer nyansert syn på saken. Og med muslimer mener jeg ikke bare arabiske muslimer (som forøvrig også kan være både shia og sunni med mer), men også afrikansike, indonesiske og europeiske (f.eks. fra balkan).

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Overgang til nytt publiseringssystem

Jeg har nå flyttet den gamle livejournal-bloggen min over på wordpress-format på eget nettsted. Jeg gidder ikke å kommentere at det er lenge siden siste innlegg. (Oi! Der gjorde jeg det likevel.)Egentlig er denne bloggen mest ment som egenterapi da jeg ofte får behov for å uttrykke meg, men ikke har tid til å gå gjennom det jeg skriver godt nok til at det blir et leserinnlegg ut av det. Jeg skal snart begynne i ny jobb og det kan også være greit at folk der blir litt kjent med meg før jeg skriver innlegg i avisen.

Stilen på den gamle bloggen fra 2003-07 har vært litt ymse. Tanken er å fremover vektlegge politikk og andre ting som interesserer meg (det være vitenskap, natur eller fotografier jeg har tatt). Altså ikke noen blogg med noen intensjon av å bli lest av noen særlig større skare enn dem jeg ellers hilser på i sosiale sammenhenger IRL.

Det mangler dessverre en del bilder fra de gamle blogginnleggene, men lar dem stå der så ikke det ser ut som at jeg starter helt “fra scratch” igjen. Men som sagt, ikke forvent å finne noe interessant her. Denne bloggen skrives først og fremst for min egen del!

Publisert i Meta | Merket med | Skriv en kommentar

Datalagringsdirektivet – hvor går grensen Ap?

Statssekretær Astri Aas-Hansen hadde et nokså provoserende innlegg i Fædrelandsvennen denne uken. Arbeiderpartiet skyver som kjent den verste kriminaliteten foran seg i argumentasjonen for at det er riktig å implementere DLD. Misbruk av barn og derunder barnepornografi er her brukt til å skape sinne og “forståelse” for hvorfor dette er riktig. Det blir en “målet helliger middelet”-argumentasjon. Jeg er helt enig med Aas-Hansen at dette er et felt det er viktig å bruke mye ressurser på, men hvor setter hun egentlig grensen?

Hennes argumentasjon går videre på at man selvsagt ikke vet HVA man gjør på nettet eller innholdet i eposten. Man vet bare hvilke nettsteder man er på, eller hvilke andre brukere man har kontakt med og hvem man sender epost til og selvfølgelig klokkeslett for alt dette. Og det beste med alt av dette er at det kun i særlige tilfeller (uten å bli for paranoid etter å ha sett millenium-trilogien, så vet vi at Ap har samarbeidet med overvåkingspolitiet mot politiske motstandere tidligere) at politiet kan hente ut disse dataene.

Men hvorfor stanse der? Hva da med å gå videre med GPS i alle biler. Vi skal bare vite HVOR bilen har vært, hvilke biler som har vært på samme sted til samme tid, men ikke HVA de gjorde der.

Men hvorfor stanse med biler? Hva med GPS på personer. Vi skal selvsagt ikke vite HVA de gjør, bare HVOR de er til enhver tid og HVEM som var på samme sted. Og det beste av alt er at det kun er i særlige tilfeller at politiet kan gå inn og få ut disse dataene.

Foreløpig har vi bare bompasseringene som forklarer hvor bilene er og mobildata som forteller oss hvor folk er. Men hvis man virkelig vil hjelpe politiet blir dette for dårlig. Hva er forskjellen på hvordan vi beveger oss på nettet og hvordan vi beveger oss i den virkelige verden?

(Dette innlegget er også lagt inn på liberal.no og derfor er det ikke mulig å legge igjen kommentarer her. Hvis du ønsker å kommentere innlegget kan du gjøre det på liberal.no.)

Publisert i Personvern, Politikk | Merket med , | Skriv en kommentar

Venstre er farlig for de røde

I likhet med mange andre Venstre-medlemmer ble jeg ikke akkurat glad når Klassekampen kunne meddele at Venstre hadde snudd i sitt løfte om at vi ikke skal utgjøre FrP sitt parlamentariske grunnlag om de så skulle søke regjeringsmakt. Hva nå, tenkte jeg. Dette kan da ikke stemme.

Etter å ha lest gjennom artikkelen i Klassekampen var jeg fortsatt like forundret. Ikke i et eneste av sitatene fra Sponheim ble det sagt at vi ville gå tilbake på løftet vårt. Det var derimot skrevet i teksten mellom. Her har journalistene (valgkampmedarbeiderne?) fritt diktet opp sin egen virkelighet slik det passer dem best. Det virker som de helt bevisst blander debatten om byrådet i Oslo og det som skjer på nasjonalt plan. Sponheim siteres på en debatt om byrådet og så konkluderer journalistene brått at nå har Venstre snudd i regjeringsspørsmålet.

I en annen artikkel som har blitt referert på twitter i dag for å “vise at Sponheim vil støtte FrP” blir også bevisst mistolket. Venstre vil ikke støtte Frp fordi vi er uenig i politikken og har ulike verdier. Vi prøver å være saklig. Det vi derimot ikke vil, er å si at vi ikke vil støtte Frp bare fordi vi ikke liker dem. Altså at vi begrunner vårt standpunkt og velger ikke “barnehage-metoden” (”De er dumme, så vi vil ikke leke med dem!”). Ikke alle klarer eller ønsker å se denne forskjellen.

En ting er at vi er uenig i politikken. Men å lyge om hva motstanderene står for er lavmål. Det er omtrent som å skullle kalle Arbeiderpartiet for et miljøparti. Men man kan jo la det ligge og heller stille seg selv spørsmålet om hva hensikten med dette er.

Skulle valgresultatet bli at de rød-grønne skulle miste sitt flertall og det skulle bli et såkalt borgerlig flertall på med Venstre på vippen, er det ikke usannsynlig at Jens Stoltenberg ville fortsatte som statsminister, men da med en ren mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. Med et slikt “borgerlig flertall” ville vi fortsatt ha et stortingsflertall som ville foretrekke å ha Jens Stoltenberg som statsminister fremfor Siv Jensen.

Så om Jens fortsetter å styre skuta, hvem er det så som taper? Med en mindretallsregjering med rødgrønt mindretall ville Ap stadig bli nødt til å inkludere enten Frp (som de ofte har gjort), Høyre, Krf eller Venstre for å samle flertall om sakene sine. Resultatet ville blitt en politikk som lå nærmere sentrum enn den dagens regjering fører. Partiet ytterst på venstre fløy (og Klassekampens venner), nemlig sosialistisk venstreparti, ville vært taperen i denne sammenheng.

De rødeste er avhengige av å beholde flertallet. Venstre er farlig fordi vi tilbyr en tredje vei. Uten Venstre kunne de sagt “stem rød-grønt, ellers kommer Frp i regjering”. Når så ikke går prøver de å lage sin egen virkelighet. Det er å føre velgerne og Klassekampens lesere bak lyset.

(Dette innlegget er også lagt inn på liberal.no og derfor er det ikke mulig å legge igjen kommentarer her. Hvis du ønsker å kommentere innlegget kan du gjøre det på liberal.no.)

Publisert i Politikk, Valgkamp | Skriv en kommentar

Lenge siden sist

Høsten 2007. Da hadde jeg forrige innlegg. Det siste studieåret på medisin var så vidt kommet i gang. Det siste året vil jeg huske som et år hvor det først og fremst handlet om å forberede seg på de store eksamenene. Indremedisin og kirurgi. I tillegg flere mindre eksamener; Allmennmedisin den største blant dem. Mindre fag som sosialmedisin, arbeidsmedisin, forebyggende medisin var viktige når man ser på fagene hver for seg. Men blant de større fagene ble det mer et irritasjonsmoment da de kom midt opp i den store innspurten.

De som kjenner meg (og fikk med seg meldingene som kom med jevne mellomrom på Facebook) fikk med seg at det gikk bra. Studiet ble fullført til St.Hans, og alt var klart til turnusstart i Kristiansand i august. Store forventninger er blitt til et snart tilbakelagt år. Den som trodde man skulle få bedre tid til blogging og andre aktiviteter når man bare var ferdig med studiene og kommet seg i jobb tok feil. Sånn er det nok ikke. Man har aldri så god tid som under studietiden.

Livet går greit. Jeg er stort sett fornøyd med det. Kanskje dukker det opp et eller annet innlegg på siden her etterhvert også. :)

Publisert i Ukategorisert | Merket med , | Skriv en kommentar

Ravnedalen

Jeg har nå bosatt meg i Kristiansand og begynt å sjekke ut naturområdene her. Jeg ble positivt overrasket første gang jeg var i Ravnedalen. Stedet er godt kjent for folk på sørlandet, men undertegnede hadde ikke hørt om stedet en gang før jeg flyttet hit. Nærmest som en tilfeldighet tok vi turen på Grim i retning der det var skiltet Ravnedalen.

Ravnedalen ligger på vestsiden av Baneheia ikke så langt utenfor sentrum/kvadraturen (ser du den lille gule tegnestiften fra Google Earth?):

Stedet er nok mer et sted for en søndagstur med barnevogn enn for fotturer. Man kan kjøre omtrent helt til inngangen og selve parken er ikke så veldig stor. Men fint er det der. Her er ved selve inngangen.


Ifølge nettstedet Ravnedalen.no var det broren til Henrik Wergeland og Camilla Collett som stod for anleggelsen av dette som et “lystanlæg”. Det var planlagt å bygge skytebane her, men det satte general Joseph Frantz Oscar Wergeland en stopper for. I dag kan vi sette pris på hans arbeid. Det står også en statue av ham i selve parken.

Du ser bildet av ham på midten der. Parken er på en måte avlang. I nærheten av inngangen ligger en liten kafé som de kaller Café Generalen. Så kan man spasere innover langs begge sider av vannet før man innerst i dalen finner en større gressplen:


Her er det også en scene hvor det er konserter i sommersesongen. Konsertprogram og mer informasjon om Ravnedalen finner du på det offisielle nettstedet Ravnedalen.no. De følgende bildene er også tatt i Ravnedalen:

Publisert i Foto, Tur | Merket med , , | Skriv en kommentar

Windows vista og værmeldingstjeneste

  For dem som ikke kjenner til Windows Vista så er det altså en ny greie de har begynt med (nytt i Windows i alle fall!) som er et sidepanel med diverse miniprogrammer. I eksempelet til høyre ser du en nyhetsfeed, kalender og værmelding. Det er også mange andre “miniprogrammer” som man kan legge inn og lastes ned.

  Poenget mitt nå var ikke hvor fancy dette var eller noe sånt. Jeg har ennå ikke funnet noe med Windows Vista som gjør det nødvendig å oppgradere XP’en din (fikk Vista med en ny PC jeg kjøpte). Poenget var tjenesten med værmelding. Jeg vurderte å fjerne den en periode. Den viste nemlig bare det samme bildet hele tiden. Eneste som forandret seg litt var temperaturen. Sånn har det vært i 2 uker nå (altså siden jeg la inn programmet).

  Da jeg kom hjem i dag oppdaget jeg at bildet hadde endret seg, og det gikk for meg at jeg bor i Bergen. Samtidig gikk det også opp for meg at solen som skinner inn vinduet gir minst like mye informasjon som solen på pc-skjermen (om jeg da klarer å se skjermen skikkelig med alt sollyset). Sånn sett er det en unyttig greie. Men jeg beholder den likevel… …i påvente at jeg får kjøpt meg en gradestokk til å måle utetemperaturen.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Sommerferien over, nye bøker

  Sommerferien er straks over for denne gang. Har jobbet et par måneder på en DPS før jeg hadde en languke i Kristiansand. Føler meg nå klart til å ta fatt på siste studieår med masse lesing.

Harry Potter and the Deathly HallowsJ.K. Rowling
  Jeg skal ikke skrive for mye om denne boken, ettersom det er det mange andre som sikkert har gjort. Det var egentlig litt greit å bli ferdig med bokserien, og den siste boken svarte til forventningene. Den var heldigvis ikke fullt så svart-hvitt som man kunne frykte at den skulle bli. Gøy var den også.

1964Ragnar Hovland
  Må innrømme at jeg ikke har lest noe tidligere av Ragnar Hovland. Denne boken kom jeg over på biblioteket. Det er en oppvekstroman og tidsperspektivet er (surprise! surprise!) et års tid. Hovedpersonen forteller om livet sitt. Moren havner på nervesanatorium, han blir forelsket etc. Altså de vanlige ingrediensene. Boken var litt morsom innimellom og språket var meget lett.

The Facts Behind the Helsinki RoccamatiosYann Martel
  Yann Martel er sikkert mer kjent for boken “Historien om Pi” som han fikk Bookerprisen for i 2002 (wikipedia: Man Booker Prize). Det er kanskje en del som husker den kanadiske forfatteren som i mai i år gikk ut og klagde på at den kanadiske statsministeren brydde seg for lite om kultur. Han bestemte seg for å sende statsministeren en ny bok annenhver uke i et forsøk på å få ham mer kulturinteressert. Han har et eget nettsted hvor du kan du lese hvilke bøker han sender.

  Men for å komme tilbake til den akutelle boken, så er dette en utgivelse av fire tidligere utgitte historier av varierende lengde (30-100 sider). Historien som også gir tittel til boken handler om en som følger en AIDS-syk medstudent. For å fylle dagen med innhold starter de på en historie om en familie som skal gå parallelt med verdensbegivenheter gjennom det 20.århundre. AIDS-syke Paul velger at familien skal hete Roccamatio og de skal bo i Helsinki, Finland.

  Både den første og de påfølgende historiene har til felles en spesiell emosjonell undertone. Stemningene som historiene presenterer er hva som gjør dem spesielle. I historien “The Time i Heard the Private Donald J. Rankin String Concerto with One Discordant Violin, by the American Composer John Morton” blir det en sterk konstrast mellom hovedpersonens opplevelse av musikken og livet til komponisten.

  Dette er absolutt en bok det er verd å ta en titt på.

Publisert i Ukategorisert | Merket med | Skriv en kommentar