I likhet med mange andre Venstre-medlemmer ble jeg ikke akkurat glad når Klassekampen kunne meddele at Venstre hadde snudd i sitt løfte om at vi ikke skal utgjøre FrP sitt parlamentariske grunnlag om de så skulle søke regjeringsmakt. Hva nå, tenkte jeg. Dette kan da ikke stemme.
Etter å ha lest gjennom artikkelen i Klassekampen var jeg fortsatt like forundret. Ikke i et eneste av sitatene fra Sponheim ble det sagt at vi ville gå tilbake på løftet vårt. Det var derimot skrevet i teksten mellom. Her har journalistene (valgkampmedarbeiderne?) fritt diktet opp sin egen virkelighet slik det passer dem best. Det virker som de helt bevisst blander debatten om byrådet i Oslo og det som skjer på nasjonalt plan. Sponheim siteres på en debatt om byrådet og så konkluderer journalistene brått at nå har Venstre snudd i regjeringsspørsmålet.
I en annen artikkel som har blitt referert på twitter i dag for å “vise at Sponheim vil støtte FrP” blir også bevisst mistolket. Venstre vil ikke støtte Frp fordi vi er uenig i politikken og har ulike verdier. Vi prøver å være saklig. Det vi derimot ikke vil, er å si at vi ikke vil støtte Frp bare fordi vi ikke liker dem. Altså at vi begrunner vårt standpunkt og velger ikke “barnehage-metoden” (”De er dumme, så vi vil ikke leke med dem!”). Ikke alle klarer eller ønsker å se denne forskjellen.
En ting er at vi er uenig i politikken. Men å lyge om hva motstanderene står for er lavmål. Det er omtrent som å skullle kalle Arbeiderpartiet for et miljøparti. Men man kan jo la det ligge og heller stille seg selv spørsmålet om hva hensikten med dette er.
Skulle valgresultatet bli at de rød-grønne skulle miste sitt flertall og det skulle bli et såkalt borgerlig flertall på med Venstre på vippen, er det ikke usannsynlig at Jens Stoltenberg ville fortsatte som statsminister, men da med en ren mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet. Med et slikt “borgerlig flertall” ville vi fortsatt ha et stortingsflertall som ville foretrekke å ha Jens Stoltenberg som statsminister fremfor Siv Jensen.
Så om Jens fortsetter å styre skuta, hvem er det så som taper? Med en mindretallsregjering med rødgrønt mindretall ville Ap stadig bli nødt til å inkludere enten Frp (som de ofte har gjort), Høyre, Krf eller Venstre for å samle flertall om sakene sine. Resultatet ville blitt en politikk som lå nærmere sentrum enn den dagens regjering fører. Partiet ytterst på venstre fløy (og Klassekampens venner), nemlig sosialistisk venstreparti, ville vært taperen i denne sammenheng.
De rødeste er avhengige av å beholde flertallet. Venstre er farlig fordi vi tilbyr en tredje vei. Uten Venstre kunne de sagt “stem rød-grønt, ellers kommer Frp i regjering”. Når så ikke går prøver de å lage sin egen virkelighet. Det er å føre velgerne og Klassekampens lesere bak lyset.
(Dette innlegget er også lagt inn på liberal.no og derfor er det ikke mulig å legge igjen kommentarer her. Hvis du ønsker å kommentere innlegget kan du gjøre det på liberal.no.)