Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund har i siste utgave av Morgenbladet en kronikk hun kaller «Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner?» Hun tar opp problemstillingen med nedskjæringer i avisene. At saker ikke lenger dekkes like godt. Mens tilgangen på informasjon fortsatt vil være god, vil den ofte komme fra kilder som er ensidige («Men en nyhetsmelding fra kommunen, en oppdatering på bedriftens Facebook-side eller en tweet fra en kommunikasjonsenhet er ikke journalistikk.»). Særlig mener hun den lokale journalistikken vil lide: «Hvis redaksjonen ikke lenger fanger opp en sak fra dens spede begynnelse og følger den videre, vil leserne heller ikke kunne følge utviklingen av viktige forandringer i sitt nærområde.« Videre skriver hun om «lettelsen» det er for lokale politikere og bedriftsledere når pressen ikke dukker opp. Hun kommer så inn på et eksempel fra Drangedal hvor pressen faktisk hindret topplederene i kommunen å bestille seg arbeidsantrekk (les: skreddersydd dress) på kommunens regning til tross for vesentlige budsjettkutt.
Da jeg leste denne kronikken var det naturlig for meg å tenke på min egen lokalavis her i Kristiansand, Fædrelandsvennen. Jeg tenker på hvordan dynamikken i denne byen virker mellom politikere, bedrifter/eiendomsutviklere og ulike interessegrupper. Som leser gjennom noen år av Fædrelandsvennen har jeg ikke inntrykk av at avisen gjør jobben sin særlig godt. (mer…)
