Forskjell mellom versjoner av «Bivirkninger fra antipsykotika»
m (se også: bevegelsesforstyrrelser) |
(→Hvilke legemidler gir EPS og hvem gir mest?) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Det er en viss negativ korrelasjon mellom de "søvndyssende"/antihistaminerge preparater og tendensen til å gi EPS. | Det er en viss negativ korrelasjon mellom de "søvndyssende"/antihistaminerge preparater og tendensen til å gi EPS. | ||
[[Fil:Tendnes til eps.jpg]] | [[Fil:Tendnes til eps.jpg]] | ||
| + | Behandlingen mot EPS er som regel (utenom endring av medikament/dose) å gi pasientene antikolinerge legemidler. Antipsykotika som har en sterk antikolinerg virkning (og dermed også bl.a. søvndyssende effekt) inneholder allerede denne "motgiften" og dermed har de mindre tendens til å gi EPS. Motsatt vil antipsykotika som har liten eller ingen antikolinerg effekt større tendens til å gi EPS. | ||
== Beskrivelse av ulike bivirkninger == | == Beskrivelse av ulike bivirkninger == | ||
Nåværende revisjon fra 11. aug. 2015 kl. 09:59
Antipsykotika kan gi en rekke ulike bivirkninger:
- Ekstrapyramidale
- Dystonier
- Akatasi
- Parkinsonisme (rigiditet og tremor)
- Tardive dyskinesier
- Hypotensjon
- Impotens
- Slapphet/tretthet (lethargy)
- Kramper
- Intense drømmer/mareritt
- Hyperprolaktinemi
- Malignt nevroleptika-syndrom
- Nedsatt glukosetoleranse/vektoppgang
Ofte finner du ekstrapyramidale symptomer forkortet til EPS. Disse oppstår fordi antipsykotika er dopaminantagonister. {{#ev:youtube|Ki9t2sSBFmA|100|left|En liten gjennomgang om symptomer}} <iframe width="420" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/Ki9t2sSBFmA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>
Innhold
Hvilke legemidler gir EPS og hvem gir mest?
Det er en viss negativ korrelasjon mellom de "søvndyssende"/antihistaminerge preparater og tendensen til å gi EPS. Fil:Tendnes til eps.jpg Behandlingen mot EPS er som regel (utenom endring av medikament/dose) å gi pasientene antikolinerge legemidler. Antipsykotika som har en sterk antikolinerg virkning (og dermed også bl.a. søvndyssende effekt) inneholder allerede denne "motgiften" og dermed har de mindre tendens til å gi EPS. Motsatt vil antipsykotika som har liten eller ingen antikolinerg effekt større tendens til å gi EPS.
Beskrivelse av ulike bivirkninger
Akutt dystoni
(Har hentet mye av dette herfra)
Med dystoni menes ufrivillige muskelkontraksjoner som holder seg. Dette gir ofte rykninger, repetetive bevegelser eller unoramle positurer. Dette kan være skremmende for pasienter og iblant også smertefullt. Det er sjeldent livstruende i seg selv (unntaket er laryngal dystoni). Det forekommer som regel noen timer etter inntak av medikament, men debuten kan også komme etter noen dager. 90% av alle tilfeller skjer innen fem dager etter oppstart med nytt antipsykotisk preparat. Ubehandlet går det over etter noen dager.
Man tror at hovedmekanismen bak dette er nigrostriatal D2-reseptorblokkade som gir en for høy striatal kolinerg output. Høypotente D2-reseptor-antagonister er mest sannsynlige for forårsake akutte dystonier. Man antar at høyere dosere gir økt risiko, men forholdet er usikkert.
Risiko: Menn > kvinner, unge > eldre, familieanamnese, tidligere tilfeller, nylig kokainbruk.
Det finnes flere youtube-videoer som viser akutt dystoni:
Ulike former for akutt dystoni:
- Laryngeal dystoni er en sjelden livstruende form for akutt dystoni. Den er karakterisert ved halssmerte, dyspnø, stridor og taleproblemer.
Behandling av bivirkninger
antikolinergika
