Allan Abbass er psykiater og professor ved Dalhousie University i Canada. Han har spesialisert seg og forsket på bruk av intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP), særlig på medisinsk uforklarlige symptomer. Han skulle i dag snakke om sin forståelse av bakgrunnen for psykosomatiske symptomer.
Les videre
Den andre dagen av fagkonferansen ble åpnet av journalist og musiker Kristine Hovda (hun har også utgitt en selvbiografisk bok i år om sitt forhold til troen sin). Hun åpnet med sangen «Find me in the morning» (spotify, youtube).
Deretter ble vi ønsket velkommen til en ny konferansedag av Terese Grøm, generalsekretær i LEVE (Landforeningen for etterlatte ved selvmord). Hun tok opp at det er viktig å spre informasjon om LEVE. Vi må stå sammen for å gjøre en bedre jobb, og gjøre det bedre for oss alle.
Etter lunsj var det tid for parallelle miniseminarer, og jeg valgte å gå høre om bruk av Virtual Reality (VR) i eksponeringsterapi mot krigsrelatert PTSD. Kaptein/psykolog Christer Lunde Gjerstad (t.v. i bildet) og orlogskaptein/psykiater Erik Salvador (t.h.) ved Institutt for militærpsykiatri og stridsmestring (IMPS) ved Forsvarets sanitet (FSAN) kom for å fortelle om dette. De har begynt å prøve ut dette for norske veteraner med PTSD etter deltagelse i internasjonale operasjoner. De siste tyve årene har norske soldater deltatt mer i internasjonale stridsituasjoner (ikke lov å kalle det «krig»), og de forsker på hvordan det går med soldatene og hvordan man kan hjelpe dem. De viste bl.a. til UNIFIL-rapport (denne?) og en Afghanistan-rapport de hadde publisert.
Les videreDet er gått fire år siden sist jeg var på Schizofrenidagene (se oversikt over alle tidligere konferanser jeg har skrevet fra), og endelig bød anledning seg for å dra til Stavanger Forum for fagkonferansens tre dager.
Etter kulturell åpning med Randi Tytingvåg Trio, ble vi ønsket velkommen av ordføreren i Stavanger, Kari Nessa Nordtun. Schizofrenidagene har nå blitt arrangert i 30 år, og Nordtun snakket om den gangen de startet opp. Da var det ikke en gang lov med plakater som annonserte hendelsen, i motsetning til hvordan det er nå. Hun tok videre opp økende psykiske helseplager nedover i barneskolen, og litt om hvordan dette går inn i årets hovedtema «Stressologi». Til slutt oppsummerte hun fra et av spesialseminare som gikk de to tidligere dagene hvor man la vekt på viktigheten av å logge av [nettet] og logge på hverandre.
Les videreDet er nå en stund siden sist jeg skrev på bloggen. Det var under traumekonferansen i Kristiansand i mai. Dessverre fikk jeg ikke tid til å skrive om den tredje og siste dagen der, som var den «norske» dagen (de andre dagene er det foredrag på engelsk). Mellom full jobb, familie, videreutdanning (UPP/SEPREP) og andre aktiviteter er det vanskelig å få tid til det, eller som Ingvard Wilhelmsen nok ville sagt det: jeg valgte å ikke sette det høyt nok opp på prioriteringslisten.
Men bedre sent enn aldri. Jeg tok mange notater som jeg har prøvd å finne frem til igjen i dag, og om det blir noe kortere og mindre detaljrikt enn vanlig, så tenker jeg at det likevel var såpass mye interessant den dagen, at det er verdt å dele. Det er også mulig å jukse litt siden foredragene fortsatt ligger ute. Siden det er fem måneder siden er det også sannsynlig at det dukker opp flere feil, så ta forbehold om at dette er et en-persons-referat. Det kan også være mulig å se at jeg i mai fikk skrevet de første avsnittene, og at det derfor blir mindre detaljert etter hvert.
Les videre
Etter lunsj var det psykolog og professor Bethany Brand fra Maryland i USA. Hun både behandler og forsker på traumerelaterte lidelser, samt jobber som sakkyndig. Hun leder en internasjonal studie på dissosiative lidelser som hun skulle fortelle mer om her i dag.
Det er mange forfattere som mener at hvis hvis du forsøker å behandle dissosiative lidelser, så blir de verre. I USA har det også behandlere blitt stevnet for retten pga dette. (Så det er viktig å ha god forskning på dette.)
Første foreleser i dag var den italienske psykologen Filippo Varese. Han tok doktorgraden sin ved Universitet i Wales, og jobber nå ved Universitetet i Manchester. Siden i fjor har han vært leder for «the Complex Trauma and Resilience Research Unit (C-TRU)». Han forsker på hvordan psykologiske og kognitive faktorer virker på utvikling av psykosesymptomer. Særlig har han sett på barndomstraumer og hvilke mekanismer som ligger bak sammenhengen med psykoseutvikling. Han startet med å si at han var glad for å være på en konferanse som går rett inn på forskningsfeltet deres.
(Jeg blir litt usikker på hvordan jeg skal oversette begrepene «childhood adversity» og «Adverse Childhood Experience (ADE)». En direkte oversettelse ville blitt «erfaring med motgang i barndommen», men det er mer alvorlig enn «motgang». Det er som regel snakk om traumer i barndommen, inkludert «negative»/neglekt. Det kan være at jeg bruker begreper litt om hverandre her, noen ganger skriver på engelsk «i hermetegn», og noen ganger bare oversetter med barndomstraumer eller «negative hendelser i barndommen» som i overskriften her, eller bare bruker begrepet ADE.)
Les videre
Etter lunsj skulle Pamela Fuller fortelle om SEL-modellen sin (Survival-Existing-Living). Hun har en PhD fra Universitetet i Florida og er i dag tilknyttet University of Utah School of Medicine og er også privatpraktiserende psykolog. Hun har erfaring fra arbeid med både barn og voksne, traumebehandling og psykoterapi for psykoselidelser. I 2013 utga hun boken «Surviving, Existing, or Living – Phase-specific therapy for severe psychosis«, og det var denne SEL-modellen hun skriver om i denne boken hun i dag skulle presentere.
Les videreDet har vært stille på bloggen et års tid nå. Jeg har ikke vært på noen konferanse siden mars i fjor, og holder på med videreutdanning i psykoterapi ved psykoser (UPP) arrangert av SEPREP. Det tar sin tid, og sammen med familieliv og jobb har jeg ikke prioritert denne bloggen. Men nå er jeg tilbake på konferanse, denne gangen den tredje traumekonferansen i Kristiansand.
Temaet i år er «Hva virker for hvem – og hvorfor». På hjemmesiden sin skriver de at de ønsker å se på ulike symptomer (f.eks. stemmehøring) og hvordan man kan forstå det fra ulike perspektiver, hhv psykose og dissosiasjon, og hvordan vi som klinikere skal forholde oss til dette. Mange ganger kan det være vanskelig å skille mellom disse tilstandene (noen ganger kan det kanskje være begge deler), så jeg har sett frem til å høre på flere av disse foredragene.
Les videreAdvarsel: Teksten under er basert på mine notater underveis (samt mye fra referanser og slides). Jeg gjør notater som en enkeltperson (ordinær konferansedeltager) som ønsker å dele det jeg lærer om og hører om. Det er ingen form for sitatsjekk, og det er også fare for at jeg har misforstått ting. Det kan derfor være at ting som kommer frem her kan inneholde feil ved undertegnede.
Tirsdagen åpnet med en vitenskapelig sesjon der fem medlemmer i foreningen fikk legge frem forskning de hadde gjort.
Først ut var Eirik Kjelby som er med i Bergen Psykoseprosjekt som presenterte sin forskning. Depresjon ved primære psykoselidelser kan ha ulike forløp, og hensikten med forskningen var å se om man kunne finne karakteristika for ulike forløp til hjelp for risikovurdering og behandling. Graden av depresjon ble målt med Calgary Depression Scale for Schiozfreni (CDSS). Et stort problem i studien var at de hadde stort frafall. Les videre
Siste fra PsykNytt British J of Psychiatry